7. Det gyldne snitt

Mange kunstnere har, bevisst eller ubevisst, forholdt seg til regelen som vi kaller `det gylne snitt `i sine malerier. Og alle som liker å tegne og male bør lære seg denne regelen. Ideen er da at om man plasserer hovedelementene i bildet i det gyldne snitt, så vil et bilde bli mer balansert og harmoniske enn om man plasserte hoved elementet i midten.Det gyldne snitt er en matematisk utregning av det mest atraktive punktet på en gitt linje. Viss du har et linjestykket AB. og punktet S deler AB i to slik at forholdet mellom AB og AS er lik forholdet mellom AS og BS, så vil S dele linjestykket i det gyldne snitt. Altså, den minste delen forholder seg til den største som den største forholder seg til hele linjestykket. Slik:

A............................................... S .........................B
I--------------------------------I------------------I = 1 : 0.618

Det finnes flere gyldne snitt i et rektangel, markerer du dem alle sammen vil de danne et lite rutenett med en firkant i midten. En annen regel som ligner på det gyldne snitt er loven om tredeler som ofte brukes av fotografer. Denne regelen er er en forenklet utgave av det gyldne snitt . Det gyldne snitt finnes overalt i naturen og på menneskekroppen. Dette er en enkel komposisjonsregel som skaper et velbalansert bilde. Både i arkitekturen og i malerkunsten blir denne regelen ofte benyttet.

Oppgave: Bruk linial og se om du finner gjenstander som er formet etter det gjyldne snitt. Tegn skisse.

6. Skygger

Når vi skal bruke farger til å skape et rom og tredimensjoner er det komplimetær kontraster og varm / kaldkontraser vi oftest bruker. Som vi har sett på før så vil de varme fargene trekkes imot deg og de kalde fargene trekker seg bort. F.eks blå himmel og orange blomstereng, røde valmuer mot grønn bakgrunn. Når lys kilden er lav i forhold til gjenstanden så vil skyggen bli lengre, er lyskilden høyt oppe, om sola midt på dagen, vil skyggene bli kortere. For å få frem skyggefargen blander du i litt kompli mentærfarge i lokalfargen (den fargen som gjenstanden egentlig har). Skyggen fra gjenstanden kalles slagskygge og skyggen som blir på selve gjenstanden er egenskygge. Er lyset fra yskilden kaldt vil skyggen virke varm, og omvendt.

For å få frem fargen og lyset på eplene la jeg på en mørkere bakgrunnsfarge. Dybden i bildet hadde nok blitt forsterket med en kald farge på bakgrunnen og en varm farge på motivet, men på denne måten ble det en mer koselig og intim stemning i bildet.

Oppgave: Legg noen frukt på et bordet, et eple og en apelsin.
Bruk tid på å studere skyggene, mal så det du ser. Er det lite

skygger kan du sette opp en ekstra lampe.

Her har jeg bare latt fargene flyte fritt. Det er viktig å prøve ut mediet for å lære om fargenes egenskaper. Legg merke til forskjellen i valør der jeg har tilført mer vann på penselen.

5. Lavering / lasering og vått-i-vått

Oppgave: Male en tonet lavering. Begynn med å fukte arket godt. Bruk kaldt vann, da varmt vann vil løse opp limet i papiret. La arket få trekke litt før du begynner å male. Ta godt med blå farge på en tykk pensel, og legg en bred stripe øverst på arket. Bikk gjerne blokka litt opp øverst, eller det du har festet arket til. ( her er det ikke så lurt å feste arket direkte til bordet...) Skyll penselen i rent vann uten å tørke den helt, dra penselen i fargen i horisontale strøk og fortsett nedover arket slik at fargen blir lysere og lysere. Når fargen har tørket kan du forsiktig væte arket igjen. En flat lavering får du når du legger en gjevn farge på et område. Sving arket rundt og lag en tonet lavering fra bunnen av bildet med f.eks. en okergul farge. La malingen tørke og bruk fantasien til å skape skog og åker og eng. Når du legger flere lag
med farge over hverandre får du en lasering.
Akvarellmalingen er transparang så f.eks et
strøk med blått over rødt blir fiolett.

4. Monokromt

Den absolutt varmeste fargen i paletten er rødorange og den absolutt kaldeste fargen er blågrønn. Er det altid sånn? Når du maler med varme farger får du en følelse av at de trekkes imot deg. Det motsatte skjer med kalde farger, de drar seg unna. På den måten kan du bruke farger til å skape dybde i bildet. Legg merke til at fjellene ute i naturen blir mer og mer lyseblå jo lengre unna de er. Det kaller vi luftperspektiv.

En fin måte å male akvarell på er å bruke kun en farge på et bilde. Et tips fra en lærer jeg hadde en gang var å male med te eller kaffe. Og som kjent inneholder jo både te og kaffe sterke fargepigmenter som er vanskelig å vaske vekk fra tekstiler.

Oppgave: Velg en mørk farge, og prøv deg frem med å male flere bilder med samme motiv, f.eks. et bilde med kun olivengrønt og et bilde med kun blått. Her skapes forskjellige årstider kun ved bruk av forskjellige farger. Mal også bilder der du bruker kun to farger og legg merke til stemningen i bildene.

Hvilke kontraster kan vi finne i disse bildene?

Simultankontraster: En farge vil påvirke andre farger og gir oss spesielle fargeopplevelser. Om vi maler grått ved siden av blått vil øyet oppfattte en orangefarge i det gråe. Likedan grått ved siden var rødt, vil øyen oppfatte det gråe som grønt. Gråfargen vil tå skjær av komplementærfargen.

Kvalitetskontraster: Motsetningen mellom reine og ureine farger er kvalitetskontraster. En farge kan dempes med å blande inn komplementærfargen.

Kvantitetskontraster: Fargenes lysstyrke er forskjellig. rød og grønn har samme lysstyrke, altså 1:1, blått og orange har 1:2 og gult og lilla 1:3. Rødt og grønt kan du bruke like mye av i et bilde, du trenger dobbelt så mye blått som orange mens en del gult til tre deler lilla bevarer fargeharmonien i bildet.

Oppgave: Mal de forskjellige kontrastene på et ark og sett det inn i ide`permen.

3. kontraster

Når vi komponerer et bilde kan vi bruke kontraster for å skape harmoni og gi bildet det utrykket vi ønsker. Her er eksempel på 7 forskjellige kontraster.

Egenkontraster: Kontrasten mellom de enkelte fargene kalles egenkontrast. Den sterkeste kontrasten vil du finne mellom primærfargene: gul, rød, blå.

Lys / mørk-kontrast: Hvitt og svart er selvsagt den sterkeste kontrasten. Gult er den lyseste fargen, fiolett er den mørkeste. Prøv å mal et enkelt bilde og legg merke til forandringen i bildet jo mer skygge du legger på. På eksempelbildene kan du se at det brusende vannfallet kommer bedre frem når skogen og steinene ble mørkere. Du må nok legge flere lag med mørk farge for fargene lysner når de tørker. Og i en senere leksjon om maskering kan du lese om hvordan du kan beskytte det lyse i bildet med maskering når du maler skyggene. I leksjonen om monokrom maling kan du utforske varm/kald kontrasten nermere. De kalde fargene virker passive og fjerne. De varme fargene er aktive og nære.